Det Galaktiske Parti : Arbeid og Pensjon

 

For et samfunn skal være bærekraftig må 50% av totale befolkningen jobbe i full jobb. En enhet på 20% vil være unge som kommer fra skolebenken og skal inn i jobb. En likeledes prosent er aldrende personer som utgår fra arbeidslivet på 20%. Det vil også i realiteten være en prosent på 10 som aldri jobber i lønnsorientert basis. Vi ser med stor tro på den eldre befolkningen som har enorm dybde kunnskap og praktisk erfaring fra land og mennesker. Man oppmuntres til å drive rådgivning og i praksis anslå intellektuell respons til en alder av 90.

 

Det forutesttes at alle som inngår i samfunnet må øke innsatsen om å skape et kollektivt gode uten å bli betalt i penger, men å heller øse av sin positivitet og arbeidsglede for å skape et godt nærmiljø og en god sosial atmosfære. Dette er et arbeid som ikke lenger skal overses, men heller vektlegges ved en tro på et felles gode. I tillegg at et enkelt indevid kan gjøre stor forandring ved å ta initsiativ, de enkle ting i livet som utgjør den enorme forandring. Som å rydde på gårdsplassen staten overser, flekke maling på en mur som ikke er min, rydde litt for naboen som ikke er hjemme. De mellommenneskelige verdier som ikke kan måles i de simple penger men som vil ha stor verdi for sjelen og den åndelige fred og velvære.

 

Personer som har en uvanlig innstilling til livet, kan bruke lang tid på å innfinne seg i det rigide sammfunnskravene. De nye menneskene skal spørres om hva de kan brukes til, i praksis. Og om de kan utføre et produktivt virke i sin egen retning, mot at staten gir dem livsopphold, eller de starter sin egen bedrift. En forfatter kan bruke lang tid på sin bok, og det er heller ikke sikkerrt at den selger til livets opphold. Slikledes følger forfatteren, kunstneren, data-programmereren, oppfinneren og musikerne i hopetall sine biologiske rytmer og bør stimuleres i sin retning såsant det ikke medfører vanvidd og metoder til galskap.

 

Sammfunnet har som krav å gi grunnstønad til alle dens innføtte, da indevidet ikke selv kan bestemme hvor det fødes. Gir ikke staten livsopphold, oppfordres indevidet indirekte til å stjele og følge en kriminell atferd for å overleve. Staten er ansvarlig for indevidet, siden det i praksis gjør et totalbeslag, på individet og dets innbyggere.